UTILSTREKKELIG HÅNDTERING ØKER RISIKOEN VED INNSAMLING AV LITIUMIONBATTERIER

Oppdatert 11. januar 2024

Det er fortsatt begrenset fokus på risikoene ved innsamling av brukte litiumionbatterier. Likevel skjer det jevnlig hendelser, og i noen tilfeller branner med alvorlige konsekvenser.

– Så lenge det ikke finnes et tydelig og velfungerende regelverk, er det betydelige risikoer knyttet til håndteringen av litiumionbatterier, sier Melker Lang, produktsjef i GPBM Nordic.

Litiumionbatterier blir stadig mer utbredt og finnes i dag overalt i samfunnet. Fordelene er mange: De er små, lette og lagrer store mengder energi. Men det finnes også en bakside.

– Etter hvert som batteriene blir kraftigere, øker også risikoen for alvorlige hendelser, sier Melker Lang.

Det rettes i økende grad oppmerksomhet mot hvor og hvordan elektriske produkter skal lades, og mange myndigheter og organisasjoner har innført restriksjoner for lading og oppbevaring i sine bygninger. Derimot er det fortsatt begrenset oppmerksomhet rundt håndteringen av brukte batterier, selv om mengdene øker.

Samtidig er kunnskapsnivået lavt, påpeker Melker Lang.

– Det er ikke uvanlig å se innsamlingsbokser med store mengder batterier i borettslag, butikker og andre steder med mange mennesker. Dette kan potensielt få alvorlige konsekvenser.

Det er i dag velkjent at litiumionbatterier kan gå inn i termisk runaway og begynne å brenne. Den vanligste årsaken er at batteriene blir skadet, for eksempel ved støt eller klemming. Dette kan utløse en kjemisk reaksjon som fører til rask varmeutvikling. Varmen kan spre seg til andre celler og utløse en kjedereaksjon, ofte med brann som resultat.

– Det bekymringsfulle er at en slik reaksjon kan oppstå flere dager etter at batteriet ble skadet, i verste fall når det ligger i en innsamlingsbeholder.

FARLIG GODS

Risikoene har ført til at litiumionbatterier siden 2017 har vært klassifisert som farlig gods. Dette har endret håndteringen betydelig på gjenvinningsstasjoner, der det er innført krav om separat innsamling.

I dag brukes spesielle beholdere for litiumionbatterier, der bunnen dekkes med et isolerende lag vermikulitt og batteriene legges lagvis. Vermikulitt er et mineral med høy varmebestandighet som både isolerer og begrenser spredningen av varme fra ett batteri til et annet. Samtidig virker det støtdempende under transport.

Mange gjenvinningsstasjoner er dessuten utstyrt med CGS AVD-brannslukkere, som er utviklet spesielt for branner i litiumionbatterier. Slukkemiddelet kapsler inn og demper brannen og kan begrense spredningen.

STØRSTE RISIKOER TIDLIG I KJEDEN

Til tross for strengere regler forekommer det fortsatt branner, særlig i de tidlige leddene, der batterier mottas og sorteres.

– Utfordringen er at litiumionbatterier finnes overalt, og langt fra alle blir sortert riktig. Samtidig ser vi flere og flere produkter med innebygde batterier som ikke kan fjernes.

Ifølge Melker Lang har gjenvinningsstasjonene likevel kommet langt når det gjelder sikrere håndtering. De største risikoene finnes i dag tidligere i innsamlingskjeden, blant annet i borettslag, butikker og andre offentlige steder.

Her havner mange ulike batterityper ofte i samme beholder, noen ganger plassert på en uegnet måte og uten beskyttelse. For å redusere risikoene er det behov for tydeligere retningslinjer for hvordan litiumionbatterier skal samles inn.

– Etter min mening bør det finnes en AVD-brannslukker tilgjengelig overalt hvor man samler inn brukte litiumionbatterier. Hvis et batteri begynner å ryke eller utvikle flammer, kan man reagere tidlig og begrense brannen, sier Melker Lang.